Hobbyfiskerne Kristian Eidem (37) og Ståle Yttervik (40) hadde tidligere ikke fanget kveiter på mer enn 60 kilo. De fikk seg en stor overraskelse da en kjempekveite på 190 kg kom til vannoverflaten. Det skjedde på sørsiden av Vega i Nordland i går ettermiddag.
- Vi kjente at det var noe tungt, og at det var liv i det, men det var relativt rolig også så vi trodde ikke at det var en så stor fisk, forteller Yttervik.
Eidem legger til at han ikke trodde den veide mer enn 50-60 kg før han fikk syne på den.  Beistet var så stort at mennene ikke fikk fisken opp i båten, men måtte binde den med rep langs ripa.

Hemmelig agn

Mennene er glade i fisk, men de har likevel solgt fisken til et lokalt fiskemottak.
- Kveita var rett og slett for stor til å beholde. Man må selge hele hvis man skal selge den, sier Yttervik.
Hva som ble brukt som agn vil ikke mennene fortelle, men avslører at det er noe som finnes i naturen.

Stor, men ikke rekord

Den gjeldene rekorden for kveite fisket på stang er 223 kg, forteller journalist i «Alt om fiske» og «Villmarksliv» Chris Appleby. Den aktuelle kveiten ble fisket med gangvad, en sterk line med kroker på, til fangst av kveite.
Den største kveita som noengang er fanget ble tatt i 1920 og veide 400 kg.
- Det er absolutt en oppsiktsvekkende fangst, men ingen rekord, sier Appleby.
Saken har vakt oppmerksomhet i lokalmiljøet og ble først omtalt i Brønnøysunds avis.

Som TV2-saken nedenfor viser, er imidlertid ikke bildet helsvart. Vi driver i en bransje som folk prioriterer langt foran de fleste andre; matbransjen. Mennesker spiser, og de liker å spise mer enn de liker mange andre ting. Og det kan vi håpe og anta at de vil fortsette å gjøre.

Dette betyr at så lenge vi kan bidra til å sørge for at “bedriftsdelen” av denne vareflyten fungerer (eksport, import, kredittfinansiering), vil konsumentene selv sørge for at de negative virkningene av en økonomisk nedtur forhåpentligvis ikke blir så store som enkelte har spådd.

Se innslaget ved å klikke på linken nedenfor.

TV2-nyhetene 3. jan 2012 om norsk fiskeeksport

AV:arnfinn mauren

Publisert: 27.des. 2011 (10:21)Oppdatert: 27.des. 2011 (10:21)

– Et fantastisk år for store deler av flåten, oppsummerer administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund.

Maråk representerer havfiskeflåten, som står for rundt 65 prosent av fangsten. Torsketrålerne, ringnotbåtene og det pelagiske fisket er årets vinnere.

Litt dårligere har det gått for reketrålerne og linebåtene, der dårlige priser og økte kostnader til agn har påvirket resultatet negativt. Men de aller fleste rederiene kommer til å legge frem svært gode regnskapstall utpå nyåret.

– Det har vært et bra år, medgir reder Solveig Strand i Ålesund. Utenfor kontoret hennes lå en av rederiets trålere og losset i dagene før jul. Om bord på broen var skipper Kjell Inge Haram og fabrikksjef Odd Jacobsen om mulig enda mer tilfreds enn rederen.

– Ressurssituasjonen i Barentshavet har vært historisk god. Det får direkte innvirkning på våre lønningsposer.

Millionlønninger

Ifølge Fiskebåtredernes Forbund kommer årets snittlønn i havfiskeflåten til å ligge opp mot 800.000 kroner. Den lønnen er basert på lott fra 5–6 turer og halve året til sjøs. Men ansatte i ledende stillinger om bord i havfiskefartøyer har passert millionen og vel så det i inntekt.

Tallene forteller det meste om utviklingen de siste årene: Strand-rederiets fabrikktråler “Havbryn” fisket i 2007 for ca. 65 millioner kroner. I år er fangstverdien kommet opp i 110 millioner. Normalt fordeles 35 prosent av dette mellom mannskapet.

– Jeg har vært fisker i seks-syv år. Dette er det beste året jeg har hatt. Selv om jeg bare har vært ute fire turer, har jeg tjent over en halv million, fortalte Erik Bakken (28) da han forlot “Havbryn” for å dra hjem på juleferie.

Historisk fangstår for fiskerne – Aftenposten

Fredag 16. desember mottok og godkjente Norges Råfisklag den første “seddel på sekundet” gjennom webservice. Seddelen ble utfylt og sendt inn av Brødrende Karlsen AS på Husøya, som er første pilotkunde med den nye seddelløsningen. Norges Råfisklag har fram til og med tirsdag 20. desember mottatt 60 sedler fra webservice.

Ett av delmålene i prosjektet med “seddel på sekundet” er å erstatte e-post som innsendingsmåte for elektroniske sedler. Kjøper skal med den nye løsningen sende seddel til Norges Råfisklag over internett gjennom en tjeneste som heter webservice.

Slik vil innsending av seddel via webservice fungere:

Kjøper fyller ut seddel på vanlig måte og sender denne til Råfisklaget. Råfisklaget mottar og sjekker seddelen og returnerer en kvittering til kjøper med et åttesifret seddelnummer, dersom seddelen er godkjent. Dette tar ca 0,6 sekunder. Det betyr at kjøper normalt innen 1 sekund har en godkjent seddel som kan skrives ut og signeres av fisker og kjøper.

Brødrene Karlsen AS på Husøya er veldig fornøyd med den nye seddelløsningen, og de er positivt overrasket over hvor raskt det går å produsere sedlene.

For videre informasjon om ordningen viser Kystens Hus til Norges Råfisklags nettsider, www.rafisklaget.no.

Ettersom Kystens Hus er i en utviklingsfase er matinkubatoren fysisk lokalisert hos Norinnova, og det praktiske arbeidet med bedriftene ivaretas av prosjektleder Annbjørg Reiersen.

- Vi som jobber med Kystens Hus synes det er svært spennende å få ta del i inkubatorprogrammet og ser på det som viktig at Kystens Hus får lov til å ta en rolle innenfor næringsutvikling i kystrelaterte næringer. Det er i tillegg helt vesentlig at en av inkubatorene ble lokalisert nordpå. Det er vel få steder man finner natur og naturbasert mat i renere form enn akkurat her i vår region. Dette sier Ole Gorseth, prosjektleder for Kystens Hus.